Norsk Telegrambyr�, NTB. I 1939
hadde byr�et 170 abonnenter, vesentlig st�rre
aviser. 9.4.1940 ekspederte NTB innkomne
meldinger om invasjonen til avisene. Om
morgenen fikk man tips om at et tog fra �stbanen skulle frakte prominente passasjerer ut
av byen. P� stasjonen meddelte Halvdan
Koht i et omdiskutert intervju at landets statsmakter var p� vei til Hamar, og at det var g�tt
ut ordre om full mobilisering. Dermed sendte
NTB ut meldingen om full mobilisering, noe
Quisling tilbakekalte senere p� dagen.
- 10 NTB-journalister fulgte med regjeringen p� ferden nordover i Norge og fungerte som et fritt nyhetsorgan i de ubesatte
omr�der. Hovedkontoret til NTB i Oslo fikk
ryggdekning av Administrasjonsr�det for
fortsatt virksomhet. NTB-medarbeiderne
fikk den forst�else at det var om � gj�re � hindre at tyskerne fikk total kontroll over virksomheten. Dermed ble mange i jobbene sine,
selv om det innbefattet NS-medlemskap.
- Tyskerne installerte fjernskrivere i flere
norske avisredaksjoner. 31 norske aviser
mottok Presseabteilungs Vertrauliche Tagesanweisungen via NTB. De �vrige avisene
fikk ringt inn meldingene fra NTB pr. telefon
hver kveld. Troverdigheten av de sensurerte
meldingene var svak. P� folkemunne ble det
sagt at NTB sto for �Not to believe�.
- Som NTB-direkt�r under krigen fungerte
Paul de Glasenapp.
Se ogs�: norsk presse; Presseabteilung;
Vertrauliche Tagesanweisung; �resretten i
Norsk Presseforbund.
Litt.: Giverholt, H.: Nyhetsformidling i Norge, 1967,
Hjeltnes, G.: Hverdagsliv, 1986.
GHj
Norsk Tidend, regjeringsorganet p� utefronten, ble utgitt i London fra 30.8.1940 til
23.5.45. Nyhetsbladet utkom vanligvis 2
ganger i uken, unntatt da tyske bomber traff
trykkeriet i City. Avisen h�rte opprinnelig til
UD, men etter at redakt�ren Jacob Vidnes,
den f�rste leder for UDs pressetjeneste, d�de
i oktober 1940, ble bladet lagt til Regjeringens Informasjonskontor der statsminister
Nygaardsvold selv hadde ledelsen. Ny redakt�r ble Sigvard Andreas Friid, deretter 3. og
siste redakt�r Jonas Schanche Jonasen, sist p�
1930-tallet sjefredakt�r i Tidens Tegn som
ikke ble kjent for � v�re nevneverdig antinazistisk. At han ble leder for regjeringsorganet i den frie verden, skapte reaksjoner. Men
Nygaardsvold regnet ham for � v�re en p�litelig demokrat og holdt sin h�nd over
Schanche Jonasen.
- Norsk Tidend talte eksil-myndighetenes
sak med full lojalitet. Ogs� Nordahl Griegs
reportasjer sto p� trykk, og Arne Skouens,
alias Bj�rn Stallares, skinnbrev fra Oslo.
Se ogs�: Regjeringens Informasjonstjeneste.
Litt.: Riste, 0.: Utefront, 1987, Den norske Regjerings
virksomhet fra 9.4.1940 til 22.6.1945, 1948.
GHj
Norsk-Tysk Selskap, NTS, stiftet
24.3.1934. Selskapets forgjenger, Norsk-
Tysk-�sterriksk Forening, gikk i oppl�sning
etter opprivende konflikter mellom tilhengere og motstandere av Hitlers regime. NTS
var velvillig innstilt til det nye Tyskland.
Organisasjonens f�rste formann var billedhoggeren Wilhelm Rasmussen. Den faktiske
leder og drivkraft i foreningen var professor
Klaus Hansen. Fra 1936 til november 1944
var Hansen ogs� formelt formann. Mens Wilhelm Rasmussen �nsket at organisasjonen
prim�rt skulle ha et kulturelt form�l, gjorde
Hansen lite for � dempe de rent politiske trekkene i foreningen.
- Etter invasjonen 9.4.1940 l� foreningen
nede noen m�neder. I begynnelsen av 1941
ble arbeidet gjenopptatt. Norsk-Tysk Selskap
hadde b�de tyske og norske medlemmer, men
langt de fleste var nordmenn, en majoritet
blant dem var NS-medlemmer.
- Under okkupasjonstiden utviste NTS en
livlig aktivitet. Selskapet arrangerte godt
bes�kte tysk-norske kulturaftener og utga fra
1942 det m�nedlige Norsk-Tysk Tidsskrift.
Formannen reiste utrettelig rundt i Norge,
holdt foredrag, vervet medlemmer og opprettet lokalavdelinger. I januar 1942 oppga selskapet et medlemstall p� 2000, ved 10-�rsjubileet i mars 1944 het det at tallet var 8000 og
at det steg jevnt.
- Mellom ledelsen i NTS og ledelsen i NS
hersket det dyp, gjensidig mistro. Klaus Hansen ble ekskludert fra NS og fratatt ledelsen
over NTS etter omfattende maktintriger h�sten 1944. Etter dette f�rte organisasjonen en
ren skyggetilv�relse inntil den ble oppl�st
ved frigj�ringen.
Se ogs�: Dysthe, R.; Hansen, K.
Litt.: S�rensen, �.: Hitler eller Quisling, 1989.
�S
Norsk ukerevy, den f�rste regelmessige
norske lydfilmavis, startet med ukentlige distribusjoner sommeren 1941. I alt ble 12
kopier kj�rt som forfilm ved de viktigste
kinoene i landet, �n uke hvert visningssted,
etter et system av fallende viktighet. Produksjonen l� hos Norsk Film, som var reorganisert mars 1941 under det nyopprettede Statens Filmdirektorat, og som fikk betydelige
budsjettmidler via Kultur- og folkeopplysingsdep. Av de 5�10 innslag som ble produsert hver uke var som regel minst ett
fra NS-bevegelsen: Quisling-taler, Hirdstevner, partijubileer osv. De ca. 150 ukerevyene
inneholder et betydelig filmatisk kildemateriale fra okkupasjonen som hittil knapt har v�rt
vist pga. personvernhensyn.
- Norsk ukerevy var en profesjonell, voice-over- og musikkillustrert dokumentarproduksjon av h�y bildemessig kvalitet og med
sterke innslag av natur og folkeliv � fruktblomstring, lofotfiske, fossefall. De propagandamessige innslag viser fortrolighet med
bildestilen i de tyske forbilder Ufa Tonfilm
og Tobis Wochenschau uten � kopiere disse.
- Norsk ukerevy fortsatte umiddelbart etter
frigj�ringen som Norsk Films ukerevy (Filmavisen). Medarbeidere herfra gikk ved nedleggelsen 1963 videre over i NRK Fjernsynet, der de dannet stammen av kontaktfotografer for Dagsrevyen.
Se ogs�: Sinding, L.; Statens Filmdirektorat.
Litt.: Diesen, J.A.: Filmavis og propagandafilmer, i Fascisme-film-propaganda, 1993; Lutro, D.: Den norske
kortfilmen,Z , 1985/1.
HFD
Nortraship, forkortelse for The Norwegian
Shipping and Trade Mission. Organisasjon
opprettet 25.4.1940 i London for � administrere den delen av handelsfl�ten og hvalfangstfl�ten som befant seg utenfor tyskkontrollert omr�de etter 22.4. Dette omfattet mer
enn 1000 skip p� til sammen over 4 mill.brt.
Nortraship var et resultat av regjeringens provisoriske anordning av 22.4.1940, og norske
skipsfartsinteressers arbeid i London i aprildagene i 1940. Skipsfartsdirekt�r �ivind
Lorentzen ble sjef for Nortraship, med Forsyningsdep., fra 1942 Skipsfartsdep., som overordnet politisk myndighet.
- Sommeren 1940 fryktet man en tysk invasjon av Storbritannia. Dette, og hensynet til
administrasjonen av den betydelige tonnasjen
i amerikanske farvann, f�rte, tross britisk
motstand, til opprettelsen av et nytt hovedkontor i New York. Lorentzen ble sjef i New
York, men fortsatte som Nortraships �verste
leder. Hysing Olsen overtok i London. Striden om arbeidsdelingen mellom de to kontorene ble stort sett bilagt gjennom kgl. res. av
25.10.1940. London-kontoret disponerte de
fleste skipene under tonnasjeavtalen og
trampb�tene p� �sten, mens New York-kontoret disponerte mesteparten av linjeskipene
og de "frie� tank- og trampskip, dvs, de som
ikke ble omfattet av tonnasjeavtalen. Av hensyn til de valutamessige avtalene med britene
og samarbeidet med Finansdep., ble den
finansielle ledelsen av Nortraship lagt til
London.
- Begge Nortraship-kontorene ble organisert
som rederibedrifter med avdelinger for
befraktning, linjefart, tankfart, assuranse,
mannskapssaker, etc. Funksjon�rtallet var
ved krigens slutt kommet opp i rundt 1100
personer. Lederstillingene var sa � si uten
unntak forbeholdt nordmenn, mens man nedover i rekkene fant mange briter og amerikanere. Nortraship hadde over 50 underkontorer spredt over hele kloden. Ved siden av de
rent maritime arbeidsoppgavene som driften
av fl�ten innebar, drev Nortraship en omfattende �konomisk virksomhet. Etter hvert som
pund og dollar str�mmet inn, ble plasseringen
av midlene en viktig oppgave for finansavdelingen i London, selv om Finansdep. hadde
det formelle ansvaret. Inntektene fra Nortraship var London-regjeringens viktigste finansieringskilde og dekket rundt 90% av regjeringens utgifter. Det oppsto til tider konflikter
mellom Nortraship og London-regjeringen, i
f�rste rekke representert ved skipsfartsminister Arne Sunde. Regjeringen ble satt under
press av britene for � yte mer til krigsinnsatsen, i f�rste rekke tonnasje. Nortraship la
ogs� forretningsmessige hensyn til grunn for
virksomheten. I tillegg m�tte man se til at den
internasjonale skipsfartskonkurransen ikke
ble endret i norsk disfav�r pga. krigen. Da
regnskapet ble gjort opp etter krigen utgjorde
Nortraship-midlene nesten 4,5 mrd. kr, det
meste i fremmed valuta. 1/3 var forliserstatninger, resten inntjente nettofrakter. Etter at
oppgj�ret med rederne var gjennomf�rt,
gjensto det 818 mill. kr som i sin helhet ble
inndradd i statskassen.
Se ogs�: handelsfl�ten; London-regjeringen; Lorentzen, �.; Nortraships hemmelige fond; tonnasjeavtalen med
Storbritannia 1940.
Litt.: Basberg, n.: Nortraship � alliert og konkurrent,
Handelsfl�ten i krig 1939�1945, bd. 2, 1993, Thowsen,
A.: Nortraship � profitt og patriotisme. Handelsfl�ten i
krig 1939�1945, bd. 1, 1992.
AT
Nortraships hemmelige fond. I tonnasjeavtalen mellom Storbritannia og Norge
fra november 1939 fantes en bestemmelse
om at norske rederier skulle ha et ekstra frakttillegg for � dekke avtalefestede krigstillegg i
hyrene. Etter at Norge v�ren 1940 kom med i
krigen, presset britene p� for � senke de h�yere norske krigsrisikotillegg ned til britisk
niv�: Norske sj�folk var p� den tid berettiget
til et krigsrisikotillegg p� opptil 300% av
grunnhyrene ved seilas i spesielt farlige farvann. Etter forhandlinger med Nortraship i
London sommeren 1940 gikk britene med p�
� betale hyredifferansen inn p� en s�rskilt
konto. Dermed fikk de norske sj�folkene et
faktisk hyrenedslag til samme niv� som de
britiske allierte sj�folkene, mens den britiske
kompensasjonen, beregnet til 1 shilling pr.
befraktet tonn d�dvekt pr. m�ned, ble innbetalt til Nortraship og innsatt p� en egen konto.
- Ved krigens slutt utgjorde dette Nortraships sj�mannsfond eller �Nortraships hemmelige fond� vel 43 mill. kr. Store utbetalinger av fondsmidlene hadde i l�pet av krigs�rene g�tt til dekning av senere endringer i
satsene for krigsrisikotillegg og til sosiale
forbedringer om bord i de utsatte handelsskipene. I etterkrigstiden fulgte en opprivende
strid om disponeringen av det resterende
bel�pet. Krigsseilerne hevdet at hver enkelt
sj�mann hadde krav p� fondets midler. Norsk
Sj�mannsforbund gikk i mot sine egne medlemmer med st�tte fra norske myndigheter.
�Hovedaksjonsutvalget for Nortraships hemmelige fond� som ble beskyldt for � g� kommunistenes �rend, tok ut stevning mot Staten
ved Skipsfartsdep. om eiendomsretten til fondet. Krigsseilerne tapte i H�yesterett i 1954.
- En politisk snuoperasjon ble jobbet frem
flere ti�r senere. Stortinget bevilget i 1969
155 mill, kr, fordelt over 3 statsbudsjetter,
som ble utbetalt til krigsseilere eller etterlatte,
�ex gratia�. Hver krigsseiler fikk utbetalt kr
180 pr. fartsm�ned.
Litt.: Askelund, N.: Nortraships hemmelige fond, 1964,
Hjeltttes, G.: Sj�mann � lang vakt, 1995, Vetlesen, L.:
Reis ingen monumenter, 1981.
GHj
Norum, K�re (1907�81). L�rer og medlem av Koordinasjonskomiteen (KK) helt fra
begynnelsen. Norum deltok p� l�rernes
aksjonsm�te 14.2.1942 og var med p� �
utforme parolen om protest mot L�rersambandet. Han ble arrestert 20.3.1942 og sendt
nordover med Skjerstad til tvangsarbeid i
Kirkenes frem til h�sten s.�. Senere overtok
han for en kort tid KKs sekretariat etter Ole
Jacob Malm, f�r han m�tte flykte til Sverige,
hvor han ble formann i Det norske flyktningr�d og Det norske kirker�d. Kort f�r frigj�ringen vendte han illegalt tilbake til Norge.
Se ogs�: Koordinasjonskomiteen; l�rerstriden; L�rersambandet.
BN
NS, Nasjonal Samling. Politisk parti
stiftet 17.5.1933 og ledet av Vidkun Quisling,
oppl�st ved frigj�ringen 8.5.1945.
- Ved den tyske okkupasjonen hadde NS
trolig bare noen hundre medlemmer, men
partiet vokste hurtig inntil medlemstallet kulminerte i november 1943 med 43 400 voksne
medlemmer. Fra dette toppunktet gikk medlemstallet noe ned frem til frigj�ringen. I alt
var omkring 55 000 mennesker i kortere eller
lengre tid medlemmer av NS under okkupasjonen.
- 25.9.1940 gjorde okkupasjonsmakten NS
til Norges eneste lovlige parti. Dermed ble NS
en ledende politisk maktfaktor i Norge. Gjennom 5 okkupasjons�r drev partiet et m�lbevisst arbeid for � �nyordne� det norske samfunnet i tr�d med sitt politiske program. Dette
ble gjort ved � plassere partimedlemmer i
n�kkelposisjoner i samfunnslivet. Det offentlige styringsverk, organisasjonene, mediene
og kulturlivet ble satt under NS-ledelse.
- Medlemstilstr�mningen, sammen med
�konomisk st�tte fra statskassen, gjorde det
mulig for NS � bygge opp et partiapparat i
langt st�rre skala enn f�r 9.4.1940. Grunntrekkene i organisasjonen l� likevel fast. NS
var i okkupasjons�rene delt i en hovedorganisasjon (HO) og 8 s�rorganisasjoner for ungdom, kvinner, studenter, b�nder med flere
ledet av hhv. riksledere og landsledere, de
f�rste med h�yere rang. De 3 st�rste og viktigste s�rorganisasjonene var Hirden, Ungdomsforbundet (NSUF) og Kvinneorganisasjonen (NSK). Administrativt var partiet delt
i Riksledelsen p� nasjonalt niv� og Fylkesorganisasjonen (FO) p� lokalt niv�. B�de Riksledelsen og Fylkesorganisasjonen var direkte
underordnet NS� f�rer. Begge niv�er var
bygd opp med de samme s�rorganisasjoner
og med en faglig inndeling i 5 omr�der: oppl�ring, organisasjon, personell, �konomi og
presse/propaganda. Hver FO var delt i 3 geografiske niv�er: fylke, krets og lag. En FO
besto av et antall kretser, hver med kretsf�rer
og kretsstab. Kretsen besto igjen av et antall
lag, hver med lagf�rer og lagstab.
- Okkupasjonstidens NS var bredt sosialt
sammensatt, men folk fra middelklassen var
overrepresentert. NS-medlemmene hadde i
gjennomsnitt mer utdanning enn befolkningen for �vrig. Andelen funksjon�rer og
forretningsfolk i NS var h�yere enn i befolkningen sett under ett. Innslaget av arbeidere i
NS var lavere enn arbeidernes andel i befolkningen. Det har v�rt en utbredt oppfatning at
b�ndene var overrepresentert blant NS-medlemmene, men dette gjaldt bare enkelte str�k
av landet. Partiet hadde en betydelig kvinneandel i okkupasjons�rene, sammenliknet med
andre partier i mellomkrigstiden. 1 av 3 NS-
medlemmer var kvinner. Ogs� ungdommen
var godt representert i NS� medlemsstokk
1940�45: over 30% var under 35 �r.
- London-regjeringens landssvikanordninger
gjorde det straffbart � tegne, eller opprettholde medlemskap i NS. Medlemmene av NS
ble under rettsoppgj�ret etter frigj�ringen
kollektivt tiltalt for landssvik.
Se ogs�: Fuglesang, R.J.; fylkesf�rer; f�rerprinsippet; Hirden; nyordningen; Quisling, V.
Litt.: Aune, J.O.: NS Riksledelse, 1974, Borge. B.: NS og makten, 1992, Myklebust, J. P.: Hvem var de norske
nazistene 1974.
BB
NS-barn, nyere betegnelse p� barn av straffed�mt NS-medlem. Et NS-barn kan v�re
f�dt f�r, under eller etter krigen; det merkes
like fullt av samfunnets ford�mmelse av foreldrene gjennom rettsoppgj�ret og den etterf�lgende kuldefront mot �nazistene�. Et NS-
barn s�ker derfor ofte omgang med andre i
samme situasjon. Mens identitet som NS-
barn tidligere var noe man fors�kte � fortie,
trer i dag stadig flere av de antatt 100 000 NS-
barn fram med sin historie. Fremtredende i
denne prosess har forfatteren Eystein Eggen
v�rt, med selvbiografien Gutten fra Gimle
(1993).
HFD
NS barne-og ungdomsarbeid. I partiet NS var barne- og ungdomsarbeidet organisert gjennom Ungdomsfylkingen, NSUF.
Regimet fors�kte ogs� � p�virke ungdommen
generelt gjennom media og gjennom skolen.
NS-tidsskriftet Nasjonalungdommen vendte
seg spesielt til barn og ungdom. Bladet brakte
politisk stoff i tillegg til reportasjer, nyheter
og sportsstoff. I tillegg spilte NSUF inn 2 filmer for propagandabruk: Norges Ungdom �
Norges Framtid og Guttene p� Granholmen.
Et NS-fors�k p� � p�virke ungdom gjennom
skolen kom i februar 1941, da kirke-og
undervisningsminister Ragnar Skancke ga
l�rere og elever ordre om � g� p� Hitlerjugend-utstillingen i Oslo. Ordren ble m�tt med
okkupasjonens f�rste skolestreik. Det NS-tiltaket som m�tte st�rst motstand var likevel
Lov om obligatorisk NSUF-medlemskap for
all ungdom mellom 10�18 �r av 5.2.1942.
Loven utl�ste �foreldreaksjonen�, der
200 000 foreldre sendte protestbrev til NS�
minister for Arbeidstjeneste og idrett, Axel
Stang. NS lyktes i liten grad med � p�virke
barn og ungdom utenfor partiet. NS� barne og ungdomsarbeid bidro derimot til � gj�re
regimet upopul�rt i befolkningen og til �
styrke den organiserte motstanden.
Se ogs�: NSUF; Skancke, R.; Stang, A.;
unghird.
BB
NS-biskoper. Etter biskopenes og prestenes embetsnedleggelser i 1942, fors�kte
Quisling � fortsette statskirkeordningen. Det
viktigste i f�rste omgang var � f� ordinert ny
primas i den norske kirke. Sp�rsm�let var
hvem som hadde kirkelig autoritet til � foreta
ordinasjonen. Valget falt p� Einar Lothe,
konstituert domprost i Nidaros.
- N�r Lothe, som ikke selv var biskop, p�tok
seg denne oppgaven, var det fordi kirken etter
hans mening hadde kommet i en tvangssituasjon ved embetsnedleggelsene. Dessuten
mente han at det var kirkelig presedens for en
slik handling, idet den tyske presten og kirkereformatoren Johannes Bugenhagen hadde
forest�tt de 7 f�rste bispeordinasjonene i
Norge da den dansk-norske kirken ble reformert fra 1537.
- 28.6.1942 ordinerte derfor Lothe sogneprest Lars Fr�yland til primas i den norske
kirke ved en stor h�ytidelighet i V�r Frelsers
kirke i Oslo. Foruten Quisling var en rekke
celebriteter i NS og statsadministrasjonen til
stede samt de prestene som Quisling hadde
utnevnt til � fungere som biskoper etter
embetsnedleggelsene. I tillegg til ordinasjonen av Fr�yland, ordinerte Lothe ogs� sogneprest Ludvig Daae Zwilgmeyer til biskop i
det nyopprettede Skien bisped�mme ved
denne anledning. Med ordinasjonen av Fr�yland mente Quisling at kirken igjen hadde f�tt
et offisielt overhode. Og 5.12.1943 ble Johan
Berntsen Kvasnes og J�rgen Sivertsen ordinert av Fr�yland til biskoper i hhv. Stavanger
og det nyopprettede Trondenes bisped�mme.
- Fr�yland hadde ingen betenkeligheter med
� praktisere den nye kirkeloven av 7.4.1942,
som innebar at lekfolk kunne ordineres til
prester. I tiden frem til frigj�ringen ble det
s�ledes foretatt 32 slike lekmannsordinasjoner, hvorav Fr�yland foresto 21.
Litt.: Austad, T.: Kirkens Grunn, 1974.
EC
NS Faggruppeorganisasjon, NSFO
stiftet 1.10.1940 som en s�rorganisasjon i
partiet NS. Landsleder var Odd Fossum til
1944, deretter Olav M. Hoff. NSFO organiserte arbeidere og h�ndverkere i NS. Oppgaven var � spre partiets og nasjonalsosialismens ideer blant arbeiderne i Norge. Samtidig skulle organisasjonen ivareta arbeidernes
interesser i det nye, NS-styrte Norge. Den
f�rste tiden ble det fors�kt bygd opp en landsomfattende organisasjon. Men 10. og
11.9.1941 overtok NS alle de sentrale maktposisjonene i LO. Landsleder Fossum ble
kommissarisk LO-leder. Overtakelsen av det
veldige LO-apparatet krevde praktisk talt alle
NSFOs ressurser. I tillegg ble det uklart hvilken rolle organisasjonen egentlig skulle spille
i denne nye situasjonen. Resultatet var at det
bare kan registreres sporadisk NSFO-aktivitet resten av okkupasjonstiden.
Se ogs�: Fossum, 0.; LO; Melsom, 0.
Litt.: Langengen. L.: Visjoner. utrykt hovedoppg.. 1991,
Pryser, T.: Arbeiderbevegelsen og Nasjonal Samling,
1991.
�S
NS-flyktninger. I fredsdagene 1945 fors�kte Henry Rinnan � flykte til Sverige, men
ble arrestert innen han n�dde s� langt. Eyvind
Mehle og flere med ham lyktes i flukt. Noen
kvinner forlot Norge fordi de hadde barn med
eller var gift med tyske soldater. Noen landssvikd�mte flyktet fra fangeleire, andre forlot
sine hjem mens de ventet p� dom. De fleste
av disse emigrerte til Latin-Amerika med
egne b�ter eller ad vanlige reiseruter. Blant
de mest kjente nevnes Finn St�ren, Arne
H�ygard, Sofus Kahrs og Roald Astrup-Nielsen, leder for den f�rste norske flyktningb�ten, Solbris. Noen flyktninger vendte tilbake
til Norge, permanent eller som turister, da
deres saker var blitt foreldet.
- Tall for hvor mange politiske flyktninger
med NS-bakgrunn som forlot Norge i fredsdagene og de f�lgende �r, finnes ikke fordi
temaet aldri har blitt unders�kt systematisk.
Se ogs�: Mehle, E.; Rinnan, H.; Solbris;
St�ren, F.; tyskert�ser.
Litt.: Michelet, J.: Jernkorset, 1976, Ringnes, H.: I skyggen av solkorset, 1981.
NJR
NS-forlagene var en vanlig fellesbetegnelse p� Gunnar Stenersens forlag, Centralforlaget som var utg�tt fra Stenersens Forlag,
NS� partiforlag Blix og de sm�, mer eller
mindre obskure forlag som utga brosjyrer og
pamfletter i den nye tids �nd, fra Hans S.
Jacobsens Kamban til de �rsm� forlag/trykkerier som Viking eller Atlantic. Atlantic var
helt tyskdirigert. Trass det store antall NS-
forfattere p� Gyldendal ble dette forlaget
aldri regnet med blant NS-forlagene.
Se ogs�: Blix; Gyldendal Norsk Forlag;
Kamban; Stenersens forlag.
Litt.: Ringdal, N.J./ Larsen, T.H.: Kultur og kommers,
1995.
NJR
NS Hjelpeorganisasjon, humanit�r organisasjon opprettet til st�tte for n�dstedte.
Fra februar 1943 og til krigens slutt ble organisasjonen ledet av Erling Traaholt, tidligere
redakt�r av Sunnm�re Arbeideravis. Den tidligere DNA-mannen Traaholt meldte seg inn
i NS h�sten 1940 og tilh�rte venstresiden i
partiet. Under Traaholts lederskap forvaltet
hjelpeorganisasjonen 6 mill. kr. I 1946 ble
han id�mt 4 �rs tvangsarbeid. Retten uttalte at
han utf�rte �sitt arbeide i NS p� en sosialt
innstilt m�te�.
TP
|
|
Alfabetisk
indeks..
Krigsleksikon startside..
Tilbake til
NorgesLexi..
|
