- Fossum, Odd (Jahrmann) (1905�58),
kommissarisk leder for det NS-kontrollerte
LO fra 11.9.1941 til mars 1945, id�mt 7 �rs
fengsel i 1949.
- Fossum var samvirkelagsbetjent fra V�ler i
Sol�r og tilh�rte det sosialradikale Hedmarksmilj�et i NS. Han var partimedlem fra 1934�36 og meldte seg inn p� ny i september
1940.
- Ledet NS Faggruppeorganisasjon fra
1.10.1940 og ble utnevnt til kommissarisk
leder for LO da NS overtok kontrollen over
fagorganisasjonen i de dramatiske septemberdagene 1941. Selv foreslo han Halvard Olsen i stillingen, men denne var ikke akseptabel for Reichskommissariat. Ideologisk og
politisk var Fossum gjennom hele okkupasjonstiden representant for den myke og arbeidervennlige linje som var trukket opp av
Birger Meidell og Odd Melsom. Retten fant
at han hadde hatt �en �rlig interesse for
arbeidernes ve og vel�. Han rettet flere
ganger skarp kritikk mot sentrale n�ringsvennlige krefter i partiet; i et brev til Quisling i 1943 stemplet han s�ledes n�ringsminister
Eivind Blehr som en �plutokrat� og en fiende
av arbeiderne.
- Men som LO-leder var Fossum en svak
skikkelse. Han var n�dt til � st�tte seg p� sterkere krefter i milj�et rundt LO-ledelsen, og han var lite respektert av sine underordnede og sine motspillere. Hans livsstil ble stadig
sterkere preget av fyll og svir. I 1944 var han
involvert i flere uheldige episoder med fyllekj�ring og krangel. Dette medvirket til at han ble avsatt i mars 1945.
Se ogs�: LO; Meidell, B.; Melsom, 0; NS;
Olsen, H.
Litt.: Melsom, 0.: Nasjonal Samling og fagorganisasjonen, 1977,
�S
franktir�r var folkerettens (dvs. Haag-konvensjonens landkrigsreglements) betegnelse
p� �fri skytter�, dvs. sivilperson som under
krig grep til v�pen uten milit�r status og som
derfor ikke var beskyttet av folkerettens reguleringer. Under felttoget i Norge i 1940 var tyskerne i de f�rste ukene sv�rt oppsatt p� � f� bukt med den ulovlige franktir�r-virksomhet de mente p�gikk, og enkelte tilfeller f�rte
til summarisk eksekusjon. Ansvarlige myndigheter i Oslo s� for seg en massetragedie her. Biskop Berggrav dro 15.4. til Krokskogen for gjennom en megafon � anrope �norske gutter� og advare dem mot � bli franktir�rer. Dagen etter holdt han en tale i NRK med
inntrengende appell til alle sivile om �
avholde seg fra enhver innblanding i kampene. En gruppe advokater ledet av J.B. Hjort henvendte seg samtidig til den tyske overkommandoen for � f� f�re forsvaret ved ev.
krigsrettssaker, idet de fremhevet at norsk
tenkem�te ikke tilla skillet mellom franktir�rvirksomhet og vanlig forsvar samme vekt som folkeretten. En nordmann som trev b�rsa
fra veggen og skj�t etter tyskerne hadde
ingen forst�else av � ha gjort noe galt.
Se ogs�: Hjort, J.B.; Berggrav, E.; Milorg.
HFD
Fretheim, Thorstein John Ohnstad
(1886�1971), skogeier og utdannet veterin�r, formannsverv i Veterin�rforeningen, formann i Drammensdistriktets skogeierforening og Skogeierforbundet, landbruksminister i det kommissariske r�d 25.9.1940�1.2.1942 og i Quislings regjering til 21.4.1945.
- Fretheim gikk i samme klasse som Quisling ved Drammen Latinskole, men de hadde senere knapt kontakt f�r Fretheim ble landbruksminister, Han gikk av som formann i
Skogeierforbundet da han ble statsr�d. Fretheim var med under tyskernes avsettelse av Johan Mellbye som Bondelagets formann
3.3.1941, men ble f�rst medlem av NS i mai
1941 for � opprettholde sin innflytelse. Fretheim deltok aktivt i naziflseringen av Sm�brukerlaget h�sten 1941, men motarbeidet
nazifisering i de �vrige landbruksorganisasjonene. Han �nsket at Norges Bondesamband skulle bygge p� b�ndenes faglige og
�konomiske organisasjoner og ikke Bondelauget i NS. Nazifiseringen av landbruksforvaltningen og landbruksskolene fikk derfor et
moderat omfang. Fretheim mente Landbruksdep. og landbruket m�tte styres ut fra faglige kriterier.
- Fretheim la som landbruksminister, som
leder av Norges Bondelag/Bondesamband,
fra 3.11.1941 og som riksleder i NS� Bondegrupper fra 1942, stor vekt p� � beskytte og skjerme jord- og skogbruksinteressenes stilling b�de i forhold til tyskerne og mer ytterligg�ende krefter i NS. Nazifiseringen av skogbruksforvaltningen ble trenert og tyskernes krav om t�mmerleveranser sabotert.
Dette var hovedforklaringen p� at Fretheim
ble tvunget til � g� av som minister i april
1945. Han ble etterfulgt av Trygve Dehli-Laurantzon, redakt�r i Norsk Jord, organet til Norges Bondesamband.
- Fretheim ble etter krigen d�mt til 20 �rs
tvangsarbeid, inndragning og bot. H�ysterett
erkjente likevel at han som statsr�d hadde
v�rt �til nytte for landet� gjennom sitt arbeid
for landbruket. Fretheim ble ben�det i 1951.
Se ogs�: Klevar, S.; korporatisme; landbruket; Norges Bondelag; skogbruket; Thrana, F.
Litt.: Espeli, H.: Landbruket under krigen, 1991,
Vevstad, A.: Norsk skogpolitikk, 1992, Norsk Retstidende, 1947.
HE
Fri Fagbevegelee (FF), den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsens viktigste illegale
avis, ble planlagt i julen 1940. Et utvalg ledet
av Lars Evensen fikk ansvaret for produksjonen. Journalist K�re Haugen ble redakt�r, mens Per Lie sto for det tekniske. Da Evensen
m�tte r�mme til Sverige i september 1941
overtok Lie b�de som leder av FF-gruppen og
Faglig Utvalg.
- FF ble f�rste gang rullet opp av tyskerne i
februar 1942 og mange av medarbeiderne ble
arrestert. Samtidig ble Bulletinen rammet,
som FF hadde felles distribusjonsnett med.
Fra FF ble bl.a. K�re Haugen og Per Lie tatt;
den siste d�de i tysk konsentrasjonsleir. Oddvar Halvorsen overtok som redakt�r. I oktober 1942 kom forordning med bl.a. d�dsstraff
for illegal avisvirksomhet. P� dette tidspunkt
ble Halvard Lange og Ingrid Haugen av FFs
medarbeidere arrestert og sendt til Tyskland.
Alfred Skar overtok som redakt�r i oktober
1943 og satt til pressekrakket i februar 1944,
da FF igjen ble rullet opp av Gestapo. En FF-
medarbeider ble mishandlet til d�de under
forh�r, �n ble skutt og 6 druknet senere med
senkningen av fangeskipet Westfalen. Etter
dette overtok Gunnar Ousland som redakt�r.
I august 1944 kom Inge Scheflo fra Sverige
for � redigere FF frem til frigj�ringen.
- FF hadde et eget apparat i Bergen med bl.a.
lokalt stoff som samorganisasjonen sto bak.
Olav Brunvand og Torstein Selvik var redakt�rer. Ogs� mange medarbeidere i Bergen ble arrestert, og noen mistet livet. P� landsbasis ble minst 122 medarbeidere i FF arrestert og
19 mistet livet, hvorav mange yngre AUF-
medlemmer.
Se ogs�: Evensen, L.; Faglig Utvalg.
Litt.: Pryser, T.: Arbeiderbevegelsens historie i Norge bd.
4, 1988.
TP
frigj�ringen i mai 1945, for det store flertallet av nordmenn et av okkupasjonstidens
lykkeligste kapitler, da tungt v�pnede Wehrmacht-styrker i et antall av 365 ooo, samt andre kamptrente tyske og norske NS-enheter
p� i alt 10�12 000 mann, uten et skudd og
nevneverdige dramatiske episoder, i l�pet av
noen dager overga seg til en f�tallig alliert
milit�rmisjon som var st�ttet av en langt
underlegen og sparsomt utrustet Milorg-
styrke, alt mens sivilbefolkningen tok ut sine
innestengte f�lelser i ubehersket jubelrus.
- Flere faktorer bidro til dette heldige resultat. Mest grunnleggende var uten tvil disiplinen i de tyske rekker, og den korrekte embetsf�rsel i den tyske overkommando p�
Lillehammer overfor overkommandoen i
Flensburg. Hitlers selvmord 30.4., som f�rst
ble meldt neste kveld, f�rte ikke til noe maktvakuum og spillerom for lokal egenr�dighet som fryktet, og som Reichskommissar Terboven var talsmann for i Norge. Reichskommissar ble i stedet avsatt om kvelden 7.5. og siviladministrasjonen i Norge gikk over til
Wehrmachtsbefehlshaber Norwegen, general
B�hme. Han fikk kapitulasjonsvilk�rene
direkte av de allierte sent om kvelden 7.5. De
tyske styrker skulle overgis, avv�pnes og
sendes hjem snarest. Midnatt til 9.5. tr�dte
kapitulasjonen i kraft. Da hadde Terboven
v�rt d�d i en halv time.
- Men ogs� disiplinen i den norske v�pnede
motstand spilte inn for resultatet. Ansvarligheten var h�yere enn i noe annet okkupert land, inkl. Danmark, hvilket uten tvil hang
sammen med den tidlige kopling (1941) mellom det dengang gryende Milorg og eksil-regjeringen gjennom Forsvarsdep. i London,
Den v�pnede motstand i Norge ledet av den
da 29-�rige juristen Jens Chr. Hauge, oppfattet seg som regul�re soldater som kjempet for konge, regjering og restaurasjon, uten
egne politiske motiver eller m�l. Tendenser
til selvtekt og aksjonisme som forekom i
andre land, uteble stort sett i Norge.
- Da s� ogs� ledelsen i NS gikk inn for overgivelse, l� alt til rette for en rolig overgang. Quisling s�kte samarbeid med hjemmefronten fra slutten av april, og gjentok tilbudet i
sin tale 5.5. Aksjonistene i partiet var f�, og
kom ikke til � spille noen rolle i sluttoppgj�ret, hvilket ble bekreftet under f�rerm�tet p�
Slottet 5-6.5. Hovedtyngden av regjering og
partiledelse overga seg frivillig 9.5. om morgenen; bare ministrene Lie og Riisn�s og politisjef Rogstad s�kte en voldelig avslutning.
- I dette dramatiske sluttspill tok opinionen
seieren p� forskudd. Gledesfester med flagg
og brenning av blendingsgardiner oppsto
spontant 7.5. om kvelden, etter at den generelle tyske kapitulasjon var blitt kjent ved 16-tiden. Hele v�rnatten igjennom gl�det b�lene,
og strofen �Seiern er v�r, seiern er v�r, vi har
vinni, seiern er v�r�, spredte seg fra intet til
hele nasjonens allsang. Dagen etter, da landet
fortsatt befant seg under tysk overh�yhet,
gikk de improviserte folkefestene videre mot
klimaks. F�rste dag i full og formell frihet,
9.5., ble slik sett 3. festdag i folkets gledeskalender.
- For de 50 000 NS-medlemmer og deres
familier, og for dem som hadde pleid vennskapelige forbindelser med okkupasjonsmakten, ble frigj�ringen en tragedie. Det forekom
en del selvmord i NS-familier. Arrestasjonene begynte 9.5., mens snauklippingen av tyskert�ser tok til p� f�rste frigj�ringsdag,
som et bisarrt utl�p av innestengt, sexistisk
hevnlyst midt i gledesrusen.
Se ogs�: Hauge, J.C.; kapitulasjonen i
1945; Lie, J.; Riisn�s, S.; Thorne, A.
Litt.: Diesen, E.: Frigj�ringsdagene, 1975, Eriksen, K.E/Halvorsen, T.: Frigj�ring, 1987, Hauge, J.C.: Fra krig til fred, 1970.
HFD
frigj�ringen av Finnmark. Sovjetiske
styrker befridde Kirkenes i oktober 1944.
Som temmelig symbolsk st�tte ble 2. Bergkompani fra Den norske brigade i Skottland
med oberst Arne Dahl som sjef sendt til Finnmark. Med stab, sivile og soldater telte denne styrken 300 mann. Etter hvert ble den utvidet med gjenv�rende finnmarkinger og norske
polititropper sendt fra Sverige. Ved den tyske
kapitulasjonen sto om lag 3000 norske soldater i Finnmark. Under sovjet-russisk kommando skulle denne symbolske styrken drive
tyskerne helt ut av fylket. Operasjonen hadde
f�tt betegnelsen Crofter � husmann � i og for
seg betegnende for stillingen London-regjeringen da var i. Finnmark var en brikke i stormaktskrigen; norske interesser telte lite.
- Stort sett gikk samarbeidet med russerne
knirkefritt. De holdt seg til den norsk-sovjetiske frigj�ringsavtalen og blandet seg lite inn
i sivilt norsk styre. Etter 6.2.1945 var Bergkompaniet heller ikke underlagt sovjetisk
kommando. Dahl kunne rapportere at de russiske soldatene stort sett oppf�rte seg eksemplarisk. Til � begynne med var derimot forholdet mellom milit�rmisjon og lokalbefolkning mer anspent. De hardt rammede finnmarkinger var naturlig nok skuffet over at
s� f� norske styrker kom og at forsyninger
lenge uteble. Det som kanskje likevel vakte
mest bitterhet, var at �londoneran� til �
begynne med kritiserte dem for manglende
nasjonal holdning og snauklippet sk. �tyskert�ser�. Dahl s�rget raskt for � f� slutt p� slike episoder.
- Dahl og hans styrker kunne selvsagt ikke
bidra s� mye milit�rt, men de gjorde en stor
humanit�r innsats og manifesterte gjennom
sitt n�rv�r norsk suverenitet over Finnmark.
Dahls bekymring for at russerne skulle bli
st�ende i S�r-Varanger viste seg ugrunnet. I
august-september 1945 forlot de siste sovjetiske tropper norsk territorium.
Se ogs�: Dahl, A.D.; Rendulic, L; tvangsevakueringen i Finnmark.
Litt.: Dahl, A.D.: Med Alta bataljon mot tyskerne, 1946, Nord-Norges forsvar fra vikingetiden til i dag, 1948.
KEE
Frihagen, Anders (Rasmus) (1892-
1979), jurist, statsr�d i Nygaardsvolds regjering, handelsminister fra 1939. Oppholdt seg
i Stockholm fra juni 1940 til mars -42, der
han sammen med Johan Ludvig Mowinckel
representerte "den norske regjering i Sverige". Kontaktperson mellom hjemmefronten og Regjeringen i London. Han ble kalt over
til London og ble sjef for Forsynings- og
gjenreisningsdep. fra oktober s.�. til 26.6.1945.
IK
Friheten, illegal avis utgitt av NKP. Avisen
ble startet i september/oktober 1941 og
utkom til frigj�ringen. Ukeavis til 1944, deretter sjeldnere, inntil frekvensen steg de siste 2 m�nedene av krigen. Opplaget var h�sten
1944 ca. 20 000. Totalopplaget under krigen
er beregnet til 2 mill. eksemplarer. Friheten
ble f�rst stensilert. Fra august 1942 ble avisen
trykt av Kai M�ller p� dennes boktrykkeri i
Drammen, fra begynnelsen av 1945 flyttet til
annet trykkested i byen. Hovedansvarlig for
avisdriften der var Finn Pettersen.
- Fra august 1942 hadde Friheten undertittelen Kamporgan for norske patrioter, og fungerte reelt som hovedorgan for NKP. Da Alt for Norge i februar 1944 overtok som hovedorgan, fikk Friheten undertitelen De fagorganisertes kamporgan. Redakt�rer var Christian Hilt (1941�42), Ola Hofmo (1942), K�re Selnes (1942-43), Jul Kvale (1943-44) og Adelstein Haugen og Otto Sommerstad (1944�45).
- Etter frigj�ringen ble Friheten navnet p�
NKPs hovedorgan.
Se ogs�: illegale aviser; NKP.
Litt.: Halvorsen, R. (red.): De trykte illegale avisene, 1988, Halvorsen, T.: NKP under den tyske okkupasjonen 1940�1945, upubl., Luihn, H.: De illegale avisene, 1960.
TH
Frihetsr�det, et p�tenkt lederorgan for
hjemmefronten foresl�tt av NKP v�ren 1944
etter m�nster av det danske Frihedsr�det.
- Etter forslaget skulle Frihetsr�det, supplert
av regionale r�d og lokale komiteer, lede og
koordinere all sivil og milit�r motstand. Ved
frigj�ringen skulle det ha ut�vende myndighet sammen med regjeringen frem til valg var holdt. Bakgrunnen for forslaget var misn�ye
med hjemmefrontledelsens generelt forsiktige linje. Ved at kommunistene og andre tilhengere av �aktiv motstand� ble representert i det p�tenkte r�det, skulle det oppn�s en mer
p�g�ende motstandslinje. Forslaget ble avvist
av den sivile og milit�re motstandsledelse,
men bidro til at den sivile ledelsen 12.4.1944
selv for f�rste gang sto frem under betegnelsen Hjemmefrontens Ledelse.
- Vestlandske Frihetsr�d ble dannet i mai
1944 og var fra tidlig h�st 1944 ogs� anerkjent som fylkesr�d for hjemmefronten, inntil det ble brudd i februar 1945. I juni 1944 ble
Hjemmefrontutvalget for Buskerud (HUBU)
dannet i Drammen, ogs� det med NKP-representasjon.
Se ogs�: NKP; Solheim, T.
Litt.: Halvorsen, T.: NKP under den tyske okkupasjonen
1940�1945, upubl. Pryser, T.: Arbeiderbevegelsens Historie i Norge, bd. 4, 1988, Solheim, T.: I solnedgangstider, 1976.
TH
Frihetssenderen, �svart� britisk radiostasjon som fra januar 1941 spredte ildnende patriotisk propaganda til Norge p� norsk. Stasjonen forega � operere i Norge ("Jeg har
Gestapo rundt meg hele tiden�, sa hallomannen), men ble i virkeligheten drevet fra England og ledet av Political Warfare Executive, Department of Enemy Propaganda, der den
norskf�dte joumalisten Thomas Barman
hadde ansvaret for Skandinavia. Barman,
som selv f�rte ordet i Frihetssenderen, slo
friskt til alle sider, hundset autoritene og
snakket nedsettende om emigrantene i London og Den norske legasjon i Stockholm. Manuskriptene var skrevet av norske journalister i London, som i dypeste hemmelighet
medvirket i sendingene ved siden av sin virksomhet for Regjeringen Informasjonskontor og andre ansvarlige instanser. Utenriksminister Trygve Lie m�tte gj�re flere henstillinger
til britiske myndigheter f�r stasjonen dempet
seg og til sist innstilte � etter Lies inntrykk
fordi han krevde s�, etter Barmans erindringer p� tross av at de norske myndigheter blandet seg inn i dette rent britiske tiltak.
Se ogs�: propaganda; London Radio.
Litt.: Lie, T.: Oslo-Moskva-London, 1968, Barman, T.:
Diplomatic Correspondent, 1968, Dahl, H.F.: Dette er
London, 1978.
HFD
frimerker. Tysk brevsensur ble innf�rt i
april 1940 administrert av Befehlshaber
der Ordnungspolizei. Okkupanten forb�d
30.9.1940 alle frimerker med kongens og
dronningens portrett. Den f�rste utgivelse
under okkupasjonen kom 4.10.1940 og var en
endret l�vetype p� fire merker p�l. kr 1,-,
1,50, 2,- og 5,- utformet etter id� av byr�sjef
S. Hennum. Til sammen 102 utgivelser fulgte
s� frem til 3.2.1945. Det f�rste propagandafrimerket ble utgitt 16.5.1941 i anledning H�logalandsutstillingen i Oslo, med motiv
�femb�ring langs Nordlandskysten med nordlys p� himmelen�. Merket fikk en tilleggsverdi p� 10 �re til underst�ttelsesfondet
for omkomne fiskeres etterlatte. Senere tilleggsverdier for andre propagandamerker gikk til Landshjelpen, Frontkjemperkontoret
osv. Under den tyske V-kampanjen fra h�sten
1941 ble bruksfrimerket fra 1 �res posthorn
opp til kr 5,- l�vemerke overtrykt med svart
V, mens ti-�res l�vemerke fikk inntegnet
hvit. V. Quisling ble ogs� brukt som motiv,
f�rste gang 1.2.1942 med hans portrett avtegnet etter byste av Wilh. Rasmussen og overtrykt �1.2.1942� i r�dt. Samme merke ble
brukt under NS� riksm�te september p�trykt
"Rikstinget 1942". Reklametegneren Harald
Damsleth var mannen bak de fleste av okkupasjonstidens frimerker. I alt 32 merker var enten tegnet eller bearbeidet av ham. Okkupasjonsfrimerkene ble alle trykt i dyptrykk hos
Emil Moestue i Oslo og alle var tagget 13.
Se ogs�: Damsleth, H.; Rasmussen, W.
Litt.: Oslo Filateliklubb: Norgeskatalogen.
TBJ
frimurere. Frimureriet var en viktig del av
nasjonalsosialismens fiendebilde. Frimurerordenen var internasjonal og lukket, og den ble betraktet som en del av j�denes internasjonale
sammensvergelse. I Tyskland ble alle frimurerlosjer stengt etter Hitlers maktovertakelse.
P� samme m�te ble Den norske Frimurerorden
oppl�st av de tyske myndighetene 19.9.1940
og inventaret i ordenens stamhus i Oslo ble
kraftig rasert. Frimurerlosjene ble stengt og
eiendeler satt under administrasjon, men man
ble ikke straffet for � ha v�rt frimurer. I
desember 1940 ble det arrangert en utstilling i
stamhuset i Oslo, som fikk stor oppslutning fra
publikum. Fra NS-hold ble det utgitt flere
publikasjoner som tok sikte p� � avsl�re frimureriet, f.eks. �rnulf Myklestads bok.
- Frimurere som gikk inn i NS m�tte
avsverge all lojalitet til ordenen. Likevel var
det enkelte som var misforn�yd med at s�
mange tidligere frimurere satt i ledende stillinger, f.eks. Frederik Prytz, W.F.K. Christie
og Andreas Mohr. Spesielt i den pangermanske opposisjonen rundt Germanske SS Norge var slike NS-medlemmer yndete ideologiske
og politiske skyteskiver.
Se ogs�: antisemittisme; Christie, W. F. K.;
Germanske SS Norge; Mohr, A.; Nielsen, E.
Litt.: Myklestad. �.: Bak frimureriets kulisser, 1944,
S�rensen, �.: Hitler eller Quisling, 1989.
�S
Fritt Folk, NS� hovedorgan, utkom fra
26.3.1936 til 7.5.1945, til avl�sning av NS
(1934�36). Redakt�rer var Herlof Harstad
(1936), Arnt Rishovd (1937�44) og Odd
Melsom (1944�45). Dagsavis mars�oktober
1936, deretter ukeavis, dagsavis p� ny fra
1.4.1940. Etter at Arbeiderbladet ble stanset i
august 1940, rykket Fritt Folks redaksjon inn
i lokalene p� Youngstorget. NS-avisen ble
aldri noe folkeeie. Den inneholdt i alle okkupasjons�r store propagandistiske oppslag om krigens forl�p ute og hjemme, om hendelser, nyordninger, aksjoner, begrunnelse for forordninger og p�bud, kampanjer for verving til
�stfronten, utfall mot motstandsbevegelsen,
sabotasjen m.v. Andre NS-organer fulgte i
perioder med som tillegg, bl.a. Hirdmannen
og Norsk Arbeidsliv.
- Fritt Folk brakte ogs� artikler med kritikk
av administrative tiltak og tiltak i regi av NS.
Avisen var underlagt Presseabteilungs direktiver, som andre aviser. P� tysk hold r�det det misn�ye med at partiorganet ikke sjelden
satte seg ut over p�bud og direktiver. Avisens
opplagstall er enn� ikke dokumentert.
Se ogs�: Melsom, 0.;
NS; Presseabteilung.
Litt.: Jensen, T.B.: Nasjonal Samlings periodiske skrifter
1933�1945, Melsom, 0.: Supplement til okkupasjonshistorien, bd. 1�111, 1975�80.
GHj
Fritzner, Ola (Solfest Gjerdrum) (1895�
1983), politietatens balansekunstner. Omtvistet norsk offiser og h�yere politiembetsmann, Jonas Eies og Egil Olbj�rns illojale medarbeider.
- Fritzner hadde opprinnelig kapteins rang.
Deltok i internasjonalt politiarbeid i Saarland
sammen med Jonas Eie. Han hadde en rekke
tyske venner f�r krigen og er omtalt som
tyskvennlig i en rapport fra H.-W. Scheidt f�r
krigen. Fritzner deltok p� norsk side i krigshandlingene sommeren 1940, men meldte seg etter eget utsagn inn i NS etter avtale med
fylkesmann Christensen og general Ruge.
Fikk siden en ledende stilling i Politidep. som
sjef for ordenspolitiet under Egil Olbj�rn.
- Fritzner var sjarmerende og jovial og fikk
lett kontakt med sentrale tyske politiledere �
som Siegfrid Fehmer. Fritzner nektet pga. ev.
represalier � delta i et attentat der meningen
var � lokke Fehmer p� fest og bed�ve ham,
hvorp� folk fra hjemmefronten skulle frakte
ham ut av landet. Episoden ble Fritzners
bane. P� den ene siden ble Milorg-sjefen Jens
Chr. Hauge irritert. Samtidig ante tyskerne
ugler i mosen. H�sten 1944 ble Fritzner
arrestert og plassert p� enecelle p� Akershus
under anklager om konspirasjon. Han satt
arrestert helt til frigj�ringen, men hans sak er
forblitt omtvistet, Fiitzner ble frikjent og
�renvasket� i 1949 og siden forfremmet til
majors grad.
Se ogs�: Fehmer, S.; Olbj�rn, E.; politiet;
Scheidt, H.-W.
Litt.: Berentsen, A.: Ola Fritzner, 1949.
NJR
frontkjempere, betegnelse p� norske frivillige til tysk krigstjeneste p� �stfronten
1941�45. Under krigen ble betegnelsen lite
brukt unntatt av NS-politikere og propagandafolk. Etter frigj�ringen ble den mye brukt i media, og under rettsoppgj�ret festet navnet
seg p� denne personellgruppe. Etter hvert
begynte ogs� de som hadde overlevd sin frivillige tjeneste � bruke betegnelsen.
- Det var i prinsippet to typer avdelinger
frontkjemperene meldte seg til: avdelinger
som var rent tyske (Divisjon Viking/Regiment
Nordland og senere Divisjon Nordland/Regiment Norge), og avdelinger med norsk befal og norsk som kommandospr�k, opprettet med
hovedform�l � st�tte finnenes kamp mot Sovjetunionen (Den norske legion, SS-skijeger-kompani/SS-skijeger-bataljon Norge).
- De f�rste 2-300 meldte seg til tysk krigstjeneste i januar 1941 til den tyske SS-enheten Regiment Nordland. Fart i rekrutteringen av frivillige ble det f�rst da krigen mellom Tyskland og Sovjetunionen br�t ut i juni 1941. At
Finland ogs� var i krig p� nytt mot den samme
fiende, ble benyttet i norsk NS-propaganda.
Under slagordet �Hjelp broderfolket i Finland� ble rekrutteringen satt i gang til Den norske legion. Personell som i mai 1941
hadde meldt seg frivillig til Norges SS, gikk i
hovedsak inn i legionen. P� kort tid meldte det
seg mer enn 1000 frivillige, som forpliktet seg
til 6 m�neders verving etter grunnutdanning.
NS-ledelsen stilte dem i utsikt at de skulle
delta som norske frivillige direkte i finsk tjeneste. Dette skjedde ikke, og Den norske legion ble underlagt tysk styring. De 6 m�nedene ble til noe over 1 �r ved fronten.
- Rekrutteringen til frontinnsats foregikk helt
frem til freden, og i tillegg til de nevnte avdelinger ble det rekruttert til Germanske SS
Norge fra juli 1942, til SS-skijegerkompaniet
fra 1942 samt til 4 politikompanier oppsatt
suksessivt i perioden oktober 1942 til mai -45.
Kravene til rekruttene til de rent tyske avdelinger var strenge: alder under 35 �r, minst 175 cm h�y, samt ingen fysiske skavanker. Til Den norske legion var derimot kravene ikke s�
strenge. Etter at de �norske� frivillige enheter
ble oppsatt, s�kte mange i de rene tyske oppsettinger om overflytting, spesielt til SS-skijegerbataljon Norge.
- I alt kom noe over 5000 nordmenn i aktiv
fronttjeneste p� tysk side i l�pet av krigen.
Over 700 frontkjempere falt eller forble savnet
p� �stfronten. Den avdeling som hadde de st�rste prosentvise tapene var Den norske legion, som av sine knapt 800 mann hadde tap p� nesten 20% av styrken. Frontkjemperene fikk etter
krigen harde straffer som landssvikere.
Se ogs�: Den norske legion; Regiment
Nordland; SS-skijegerbataljon Norge.
Litt.: Halle, P.: Fra Finland til Kaukasus � Nordmenn p�
�stfronten 1941�1945, 1972.
JEF
|
|
Alfabetisk
indeks..
Krigsleksikon startside..
Tilbake til
NorgesLexi..
|
